Savn
Prøver å huske på hva jeg har gjort siden sist. Herregud jeg er så glad for at jeg har "project365" på telefonen min, der jeg legger inn ett bilde hver dag. For det første så har jeg ENDELIG hengt med Thomas. Det var så diggdiggdigg å se han igjen, og så på tide!

Har faktisk følt veldig på følelsen av å savne etter at jeg flytta til Oslo. Har alltid sagt at jeg er en person som ikke savner, jeg bare gleder meg til å se igjen. Savnfølelsen medfører også det å føle seg aleine. Ikke misforstå meg, for jeg er veldig glad for at jeg har Åsmund her, men nå som "alle" er borte og i forskjellige byer, går dagene stort sett til det samme. Heldigvis for meg er jeg i praksis nå, så mitt behov for sosialisering dekkes delvis der, men føles som det er hundre år siden jeg har fått inn nye impulser fra de gode gamle venna. Og jeg tror kanskje det går ut over humøret mitt, noe som igjen går ut over Åsmund, stakkar. Dessuten har jeg ikke sett mine to klassevenninner på i hvert fall en måned. Takk Gud eller hvem som helst for at Thomas er i byen i hvert fall.
Har ikke så stort mye mer å si. Vi har hatt vår første helg som avlastningshjem. Et tegn på at det gikk bra, var at han endte med å sove hos oss hele helga, da det egentlig ikke var planen, i tilfelle har ikke var trygg nok på oss enda! Åsmund var dritflink til å prate og gjøre ting komfortabelt, mens jeg fikk testa tålmodigheten min og lata som jeg skjønte meg på skyrim. På lørdag trengte jeg litt space, så jeg sendte gutta på LegoBatman-filmen, flaks at jeg ikke ble med, for det var bare to ledige plasser igjen på kinoen. Neida, joda. Men det var veldig koselig med besøk, og en veldig fin måte for Åsmund og meg på å komme oss ut og oppdage mer av hva Oslo har å bjuda på.
Nå har jeg letta hva jeg hadde på hjertet, så da sier vi rett og slett over og ut.