Tenkte jeg skulle prøve å gi dere et bilde av hva vi faktisk gjør her og hva casen er. Det har vært krig mellom Buskerud og Telemark, og dagen før vi kom hit, ble det skrevet under på en fredsavtale. Grunnen til at vi er her, er for å spille sivile i en liten landsby i Buskerud. Vår oppgave er å utfordre kadettene, (de som går på krigsskolen) som nå skal lære seg hvordan de skal bevare freden og håndtere reaksjonen til beboerne i denne landsbyen som består av redsel, panikk og mye sinne. 

I går var det en ganske rolig dag, kadettene ble kjent med byen vår, og oss som personer. I begynnelsen da de kom hadde jeg ganske panikk, siden jeg personlig ikke visste hva slags historie jeg skulle bygge karakteren min på. Alt jeg visste var at navnet mitt var Pauline Hofmann og at jeg var leder i kvinneforeningen. Jeg så egentlig det som en ganske unødvendig rolle, siden ei annen i klassen nesten har den samme og dessuten har jeg tatt på meg en snekkerbukse og ullgenser fra 80-tallet, noe som heller får meg til å se ut som en bonde. Det var det jeg valgte å henge karakteren min på; Pauline Hofmann, hysterisk bonde som har mista alle de slakteklare grisene sine etter krigen. Da det gikk opp for meg, ble dette plutselig veldig gøy!

Det meste vi utfordra kadettene på i går, var at vi trengte mer vann, mat, medisiner, beskyttelse og hjelp til å finne grisene mine. Vi maste garantert høl i huet på de. På kvelden i går kjørte vi en runde rundt skytebanen også, men oppdrag om å nekte kadettene å ransake bilen for våpen. Da vi stoppa ved sperringa, hadde vi ingen plan for hvordan dette skulle gjøres. Kadettene spurte oss om hva vi gjorde på det området, og grisene ble nok en gang en portåpner; nei, vi er på tur for å leite etter grisene mine. Så slo vi oss helt vrange da de ville se etter våpen i bilen. Ble faktisk en hysterisk morsom tur, men mye uforutsette og uplanlagt hendelser. 

I dag fikk vi et nytt oppdrag. Det gikk på sinne; kadettene skulle se gjennom husa våre og vi skulle føle oss utsatte og bli sinna for at de skulle ta seg til rette i våres hus og se se gjennom våre private ting. Som dere vet, er ikke jeg personen til å bli sinna, ender alltid opp med latterkrampe. Men i denne settinga var det så gøy, jeg fikk rope, skrike, løpe i sinne, hoppe på de, gjøre motstand til jeg ble tatt med makt og "stripsa" med henda på ryggen og jeg fikk kaste vann på kadettene. Dessuten bestemte jeg meg for å late som jeg hadde panikkangst og klaustrofobi, og faka et par anfall; gikk så inn i rollen at noen trodde dette faktisk skjedde og at det var "no play". Det var skikkelig gøy. Alle i klassen er så flinke til å leve seg inn i rollene og dra den helt ut. Skal også innrømme at jeg flere ganger har slitt med å holde maska, fordi det nesten blir litt for seriøst for meg til å klare og ikke le hvis noen blir skikkelig sinna, eller jeg tenker over hvor rart dette er. 

Må si jeg gleder meg til de neste dagene, hvor vi bare kommer til å bli mer og mer sinna og utfordrende for kadettene. Nå skal jeg ta meg en 4-timers søvn, før mora fortsetter med fest,konebanking og våpensmugling.