Nesten holder aldri
Hoho fra Stansted flyplass i London. Her sitter vi med beina godt planta på bordet inne på en costa-cafe. Jeg har vært på reisefot igjen, og denne gangen sammen med Sarah og Silje på vår årlige tur til storbyen London. Sarah kunne fortelle meg at dette er den 5 turen og det femte året vi reiser til London sammen. Vi har handla lommebøkene tomme og koffertene fulle av klær og ting vi kanskje får bruk for en dag. Dessuten fikk vi med oss julemarked og for å ikke snakke om musa som løp over rommet vårt og holdt Sarah våken hele natta (glad jeg ikke så den!!!).
Nå sitter vi som sagt på flyplassen og venter tålmodig på flyet som går om 8,5 time. Du så riktig, vi har planer om å sitte på denne costaen resten av natta. Klokka 18:00 skulle flyet heimat ta av, og klokka 17:30 ankom vi flyplassen, og sjekk inn for bagasjen hadde stengt for 10 minutter siden. Typisk hæ? Og denne gangen er det faktisk ikke selvforskyldt, for det var en trafikkulykke på veien, som forsinka bussen med nesten 1,5 time. Menmen sånn erre, nesten holdt ikke i dag as.
På veien til bussen ble vi vitne til en påkjørsel med dobbeltdekkerbuss. Bildet har klistra seg på hjernen, og krigshylet hun produserte i fallet like så. Heldigvis gikk det bra, og var ikke så dramatisk jeg skal ha det til, for bussen kjørte ikke så fort at det ble alvorlig. Men å stå på første rad når noen blir påkjørt er helt sjukt as. Sarah sa det selv; det der kunne vært oss, for jeg venta bare på at du skulle gå. Så dagens lille visdom; selv om mannen er grønn, er bussen like hard, se deg for når du skal krysse veien!
Peace out og god førjulstid