#Hashtag

På torsdag fikk jeg en telefon fra Pia, som lurte på om jeg og/eller Åsmund kunne komme for å hjelpe til med Lara og Leon. Joseph lå rett ut med omgangssjuken, Leon hadde akkurat blitt frisk, og Lara grein og spydde som en gris. Jeg skulle egentlig til hun jeg er leksehjelp for, så Åsmund skulle kjøre meg, for så å dra til Pia og Joseph. (sorry for mange navn. Pia er fortsatt søster, Joseph er kjæresten hennes, og Lara og Leon kjenner dere nå.) Jeg kom til låst dør og slukka lys, og siden de var e stykke unna, ble vi enige om å droppe denne dagen med leksehjelp. Vi dro heller for å hjelpe til med twinsa. Etter litt (en del) grining og spying, sovna kidsa og vi dro hjem i 22-tiden. 
 
På fredag dro Anniken og jeg til Kongsberg, for å være ledere på en samling med Enestående familier. Her skulle vi ha ansvar for at ungdommene som var med hadde noen å være med. Dessuten skulle vi stå på ski. Jeg lærte at det som er kult for undomsskoleelever er #, alt er hashtag noe. Det ble liksom et gjennomgående ord gjennom hele helga.
 
Ca klokka 3 natt til lørdag våkna jeg av at jeg var så sjukt kvalm. Det begynte egentlig på kvelden etter at jeg hadde spise yoghurtnøtter. #Spysjuken. Fader as, jeg spydde 7 ganger iløpet av natta og tre ganger dagen etter. #noskiingpåFrittsonthatday og #sovespydriterepeat. 
 
Her har dere meg som synes synd på meg selv hele dagen, og hadde en nice kvise under nesa. 
 
I dag var jeg heldigvis mye bedre, og fikk tatt en tur i slalåmbakken. Selv om jeg knekker sammen innvollene mine bare jeg ler eller hoster, vil jeg anse meg selv som frisk nå. (Det takker jeg ingefærbrusen for). Føret var ikke superbra, da det danna seg snøballer under skia, som bremsa da jeg virkelig trengte fart. Frittson har dessuten blitt så dreven på ski at vi begynte med eksperten #nullstress. 
Var så kaldt, at leppa stivna. Fikk lurt fram et lite fake-smil da. Dere vet #fakeasmile. 
 
Nå er jeg hjemme i Oslo igjen, og begynner å bli veldig klar for å sove. Ses plutselig. 

Kommentera här: