Marokko del 1
Da er mamma og meg framme i Marraceksh, byen vi bor i i Marokko. Etter fire timer og femti minutters flytur var mamma og jeg mer enn klare for å finne mannen med skilt "Frida Hoff" på, som skulle kjøre oss til hotellet vårt. Det viste seg å ikke være bare-bare. Da vi kom ut av flyet, måtte vi først fylle ut skjema for hvorfor vi skulle til Marokko og hvor vi skulle bo. Så var det å stille seg i passkontrollkøen, som sikkert var 2 km lang. Etter denne køen som vi nå hadde stått i i en time, var vi klare for å finne mannen vår. Men denne gangen ei, for på andre siden av passkontrollen kom det en ny kø, og denne køen var totalt uorganisert med folk som pressa seg inn fra alle kanter. Etter en ny time og lavt blodsukker, ble mamma og meg mer enn utålmodige, og mamma bestemte seg for å bruke diabetesen for å snike i køen. Ganske desperat og innpåsliten, klarte mamma å krangle med den ene vakta så han faktisk hørte på hva hun sa "my daughter has diabetes, and the blodsugar i really, really low" riktig nok med en veldig norsk uttale. Mannen slapp oss forbi, og de gikk gjennom koffertene våre.
Endelig hadde jeg funnet mannen vår, og etter en time, noen feilkjøringer og mistanker om at vi ble solgt, kom vi fram til et hotell i ingenmannsland som virka forlatt, men veldig fint på utsiden.Vi sjekka inn og bestilte oss noe å spise. Etter en time fikk vi maten vår; kylling så tørr at jeg brakk meg, poteter og noe brødgreier. Jeg spiste bare brødet og sa meg fornøyd med det, før vi gikk og la oss.
