En time etter at denne var tatt, følte jeg meg bedre, dessuten hadde jeg klart å sove litt også. På det neste stoppet, kjøpte Jos og jeg chapati og bananer. Chapati er nesten som pannekaker, mmm veldig godt. 

Rundt en time seinere, kjenner jeg kaldsvetta komme og energinivået synker, jeg klarer ikke å holde en samtale heller. Jos, som sitter bak meg, ser at jeg begynner å slite og spør og jeg må spy. "Jeg vet ikke" er det jeg klarer å få fram. Hun stresser med å finne en pose til meg og 1 sekund seinere, var både banana og chapatien kommet i retur. Mest sannsynlig er dette en blanding av dehydrering og bivirkninger av reisesyketabletten. 

Moroa bare fortsatte, så fort vi kom fram på hotellet i Kigali, var jeg nødt til å løpe på do, etter å ha holdt meg i 3 timer. Nå kom det fra alle åpninger, så det var fest. Fikk masse hjelp av resepsjonisten på hotellet(som vi ikke skal sove på). Hun så da vi kom at jeg ikke var bra, så hun ba meg legge meg ned på en sofa for å slappe av. Da jeg våkna skulle jeg en tur innom bussen for å skifte, og tok ikke lang tid før maten jeg spiste like før kom i retur. Hun fikk med seg dette og kom løpende med et glass vann til meg, og sa jeg skulle bli kjørt opp til restauranten som tar under to minutter å gå. Der ordna hun med ingefærøl-lignede sak til meg og sa at det skulle hjelpe. Hun var så omsorgsfull og snill. Samme var folka i klassen og lærerne. De tvang i meg mat og cola (noe jeg har nekta pga vannchallengen min med Jos, som hun tapte etter 4 dager.) og etter kort tid var energien på topp og jeg føler meg så mye bedre nå! 

 

Om en halvtime reiser vi videre til flyplassen i Kigali, så mellomlander vi i Burundi og Nairobi, før vi kommer til Lamu klokka 12 i morgen. Så nå får vi håpe at formen holder seg og at øret mitt overlever flyturene.