Bumpy road
I dag dro vi videre fra øya vi bodde på i Lake Bunyonyi til Kasese. Lake Bunyonyi var helt fantastisk. Vi bodde i superkoselige tremannshytter, fikk følelsen av at jeg bodde i huset til Hans og Grete.
Eneste man kan ta denne plassen på, var deres dårlige planlegging. Det fantes ingen mat her, noe som resulterte i at vi gikk uten mat fra etter frokosten 07:00, til ca 17:00. Det er en time forskjell på tidssona i Uganda i forhold til Rwanda, og to timer forskjell fra Norge. Så 9 timer uten mat, gjorde nesten mennesker til monstre. Neida. Joda. Neida, alle var veldig tålmodige, dessuten har jeg pakka med meg masse kriseknekkebrød, som redda blodsukkeret mitt.
Det å komme seg inn i Uganda, var for oss ikke bare-bare. Da vi sto og fylte ut skjema for hva/hvor/når og hvorfor vi skulle til Uganda, kom en gjeng på 5-6 politimenn bort til oss og ba oss stoppe med det vi gjorde, og følge etter de. Geir, læreren vår skjønte fort hva dette gjaldt; 16 jenter iført shorts og singlet. Det var akkurat dette det gjaldt. Vi fikk beskjed om at vi ikke slapp inn i landet hvis vi ikke tok på oss mer klær. Og det var jo mildt sagt ikke lett:
Vi endte med å endevende to kofferter og pakke oss inn i tepper, skjerf, bukser og maxikjoler. Ble også en høylytt diskusjon mellom Geir og en lokal helt som tok bilder av oss. Heldigvis dro vi alle derfra som venner, og de gleda seg til å møte oss igjen på vei tilbake.
Nå er vi som nevnt på vei til Kasese. Har prøvd å sove i 2,5 timer, men tidenes humpete vei, full av fartsdumper og andre slags dumper, resulterer i hjertet i halsen ca hele tiden. Er ca to timer til vi er framme. Gleder meg til å se hva denne byen har å by på.